DALE GUDBRAND BLIR KRISTNET

I Gudbrandsdalen bodde det en stor bondehøvding som het Dale-Gudbrand. Han var den mektigste mannen i hele dalen.
Gudbrandsdølene holdt fast ved de gamle gudene. Dette likte kong Olav svært dårlig. Han samlet hæren og red av sted for å straffe bøndene. 
Dale-Gudbrand fikk høre at kong Olav var på vei, og samlet bondehæren ved gården Hundorp. Her lå det et stort hov, et hus hvor bøndene hadde en svær trefigur av Tor og ofret til de gamle gudene. - "Snart kommer en mann som heter Olav. Han vil tvinge oss til å kaste våre gamle guder" sa Dale-Gudbrand til bøndene. - "Men når han kommer hit, skal vi bære ut Tor fra hovet. Da kommer Tor til skremme vettet av Olav og hans menn".

Samme natt sov Dale-Gudbrand dårlig. Dalekongen drømte at det kom en lys, stor og skremmende mann til ham. - "Det vil gå deg ille hvis du kjemper mot kongen. Da vil både du og hele hæren falle, og ulver og ravner vil rive og slite i deg og alle dine" sa mannen. Dale-Gudbrand ble fælt redd av drømmen.
Neste morgen kalte han bøndene sammen, og nå var dalekongen mer spak. - "Det er kanskje best vi først får greie på hvor mye sant det er i det kongen farer med", sa Dale-Gudbrand. Han sendte bud til Olav, og de ble enige om å møtes ved Hundorp.

Neste dag var været dårlig, og regnet høljet ned.- "Jeg vil at dere skal ta imot kristendommen og tro på den sanne gud som skapte himmel og jord", sa kong Olav til bøndene.- "Din gud kan verken du eller noen andre se" svarte Dale-Gudbrand. " Vi har en gud vi kan se hver dag. I dag er han ikke ute, fordi det er regnvær.
Men du kommer til å skjelve av redsel når du får se ham. Siden den kristne guden din har så mye makt, kan du få ham til å sørge for at 
det ikke regner i morgen, slik at vi kan møtes på nytt". Hele natten lå kong Olav og bad bønner. Neste morgen hadde det sluttet å regne. " Siden guden din 
kan så mye, kan du si til ham at han skal sørge for at det blir solskinn i morgen" sa bøndene til Olav.

Tidlig neste dag kom alle bøndene til tinget, og med seg bar de den store statuen av guden Tor pyntet med gull og sølv. I den ene hånden holdt Tor en hammer. Kong Olav stod sammen med mennene sine. Ved siden av Olav stod en stor kriger som het Kolbein Sterke med en svær klubbe i hånden.- "Om bøndene ser bort fra guden sin mens jeg taler, så slå til ham så hardt du kan med klubben" hvisket kong Olav til Kolbein, 
slik at bøndene ikke kunne høre det.- "Hvor er guden din nå, kong Olav?" spurte Dale-Gudbrand. -"Jeg skulle tro at han ikke holder hakeskjegget sitt høyt i dag". 
- "Dale-Gudbrand, du synes kanskje det er rart at du ikke ser guden vår, men han kommer snart. Du prøver å skremme oss med Tor, som både er blind og døv. Han kan ikke en gang komme av flekken uten at noen bærer ham. Men nå er det ikke lenge, før det går ille med guden deres. Se opp nå, og se mot øst - der kommer vår gud med et stort lys" sa kong Olav.

Akkurat da kom solen opp, og alle bøndene så østover. Mens bøndene så en annen vei, slo Kolbein til Tor med klubben så hardt at guden gikk i stykker. Ut spratt store mus, øgler og ormer. Dyrene var svære og fete, for bøndene hadde gitt treguden mat hver eneste dag. Bøndene ble livredde og løp av gårde, men kong Olav kalte dem tilbake.

- "Nå har dere sett hvor mye guden deres maktet, han som dere gav gull, sølv, mat og drikke. Ta heller gullet deres med hjem til kvinnene, 
i stedet for å henge det på stokk og stein. Her hos meg får dere to valg: Enten tar dere den kristne tro, eller så skal vi kjempe" sa kong Olav. Alle bøndene valgte å la seg døpe, og Dale-Gudbrand og kongen var siden gode venner.

http://olavdenhellige6.blogg.no/1362502044_fortelling.html

OLAV HARALDSSON - OLAV DEN HELLIGE

Olav den hellige var en av de tre kongene som gjorde fremstøt for kristningen av landet. Olav var konge i Norge fra 1015-1028. Det sies at han var tippoldebarnet til Harald Hårfagre. Han var konge i Norge fra 1015-1028. Under kristningen av Norge møtte han motstand.

Olav dro på vikingferd i en alder av 12 år, eksempelvis til østersjøkysten, danskekysten og Nederlandene. Han var flere ganger i England, og det var trolig her han gikk over til Kristendommen. 

Olav eller biskopen hans argumenterte for den kristne tro til bøndene, som selv fikk velge.  Enten talte han selv, ellers lot han biskopen gjøre det. De som ikke avsverget hedendommen ble møtt med fysisk makt. Ved tingmøtet i Sunnhordland i 1024 fikk Norge en riksomfattende kirkeorganisasjon med kirker og prester, en kristen rettsordning, en første ordning av kirkens økonomiske forhold og fremfor alt forbud mot all annen religionsvirksomhet. Kristendommen ble som kongens tro rikets eneste tillatte religion. Kongen ble i realiteten den norske kirkes øverste leder. Olav både sikret og styrket kristendommens posisjon. Blant annet ble det bygd kirker i alle fylker. Han sørget for presteskapets økonomi og regler for vedlikehold av kirkene rundt om i landet.

Olav falt i slaget på Stiklestad den 29. juli 1030. Dette kan du lese mer om i et eget innlegg. Liket hans ble fraktet bort fra slagmakten av hans venner. Han ble så gravlagt i ei sanddyne like ved Nidelva. Det oppstod raskt rykter om at det var noe overnaturlig med Olav. Det ble sagt at en av de hardeste motstanderne, Tore Hund fikk leget sine sår med Olavs blod. Flere angret på at de hadde stått mot Olav. Allerede året etter hans fall ble hans legeme tatt opp, erklært hellig av kirken, lagt i skrin og satt på høyalteret i Klemenskirken i Nidaros. Hans viktigste rolle i norsk historie er hans helgennærvær i det norske samfunnet etter 1030.

Styret etter Olav fungerte nokså godt. Flere arbeidet for å gjenreise Olavs ære og gjøre han til helgen. I år 1031 ble han erklært helgen av biskopen. Helgenstatusen har betydd mye for kristendommens endelige seier over hedendommen. Olav den hellige samlet hele landet til et rike, der kristendom og norsk statsmakt ble forent.

Folketradisjoner viser hans sterke makt i Norge ikke bare over menneskenes forestillingsliv i katolsk tid, men også etter reformasjonen. Hans dødsdag den 29. juli blir minnet av den norske katolske kirke som Olsok. 

http://www.fornminner.no/AmS/77-kvitsoy/korset-stort.jpg

Store norske leksikon
Helje K. Sødal, Hans Hodne, Vidar L. Haanes, Paul Leer-Salvesen, Ragnar Skottene. (2009). Tro og tradisjon. Kristiansand: Høyskoleforlaget AS. 

VIKTIGE HENDELSER

Dette er en oversikt over viktige hendelser i perioden da Norge ble et kristent land. Tidslinjen er interaktiv og du kan klikke deg inn på de ulike hendelsene for å få vite mer om dem.

Kristningen av Norge on Dipity.

SLAGET PÅ STIKLESTAD

Slaget på Stiklestad blir regnet som den mest avgjørende hendelsen som gjorde at Norge ble et kristent land, men hva var det som utløste dette slaget? Hvem var det som kjempet mot hverandre? Det skal jeg nå prøve å forklare for deg. 

http://3.bp.blogspot.com/-8wTyvYK
bRc0/TkeMYdxUGqI/
AAAAAAAACwU/T7w
WlbqwDiI/s400/St-olav-kiste.jpg

Olav Haraldsson hadde tidlig et ønske om å gjøre Norge til et kristent land. Får å få til det måtte han samarbeid med de lokale høvdingene som var de lokale styringsmaktene i Norge på den tiden. Olav dro mye rundt i landet for å hold møter hvor han forkynte det kristne budskap, men han brukte også andre virkemidler for å kristne landet. For eksempel bruke han vold og trusler mot de som ikke ville la seg omvende til kristendommen. Hans oppførsel gjorde han etterhvert upopulær hos befolkningen og de lokale høvdingene miste sin tillit til han. I tillegg hadde Olav tatt i fra de mye av deres makt over sine områder og mange av de gode privilegiumer. 

I 1028 måtte Olav Haraldsson flykte fra Norge på grunn av at en av de lokale høvdingene hadde inngått et samarbeid med kongen av England. Dette samarbeidet gikk ut på at makten i landet ble styrt av Englands konge, men praktisert av de lokale høvdingene. Et år seinere (1029) døde en av de mest sentrale lokale høvdingene og Olav så sin sjanse til å bli konge over Norge igjen. Han tok med seg krigere han møtte på sin vei mot Stiklestad for å kjempe om landet og styringsmakten.  

På morgenen den 29 juli 1030 før slaget begynte, skal Olav ha fortalt at han hadde en drøm hvor han så seg selv klatre opp en stige til himmelen. Dette ble en viktig del av Olavslegenden, da det ble sett på som et tegn på at Olav hadde fått vite at han skulle dø en martyrdød. 
Under selve slaget skal det ha møtt opp ca 3600 menn som kjempet med Olav Haraldsson i kampen mot de lokale høvdingene. Dette var likevel ikke mange nok, for motstanderne hadde klart å samle sammen 14 000 menn som var villig å kjempe mot kongen. De lokale høvdingene gikk seirende ut av slaget og Olav ble drept av tre sår. Ett hugg i låret, ett spyd i magen og et hogg i halsen på venstre side. 

Her ser vi et bildet som prøver å illustrere Slaget på Stiklestad og Olav Haraldsson sin død.
http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/c/cf/Stiklestad.jpg/290px-Stiklestad.jpg

Slaget på Stiklestad er et av de mest berømte slagene i Norges historie og representerer kristningen av Norge selv om slaget ikke hadde mye med kristningen å gjøre. Likevel har hendelsen gått inn i historiebøkene på grunn av det som skjedde både før og etter. Tidligere konger som Håkon den gode og Olav Trygvasson hadde gjort en stor innstast for å kristne landet på et tidligere tidspunkt, men det er likevel slaget på Stiklestad og Olav Haraldsson som for mange er den viktigste hendelsen. Du kan lese mere om Olav Haraldsson i et annet innlegg på bloggen. 

Et bildet av Olav Haraldsson.
https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi74Xpz0eIQ_eSNLRWZgPATUkRAx4i3pppOfiT6WNGNlPnV8jrLGer462P2xCAXLEgvPUvnOvkWRcbmmmUFN0fOIZIT_7swxa-kGTnxHh_b0OSPOYcodUJLyCnjHkIBlq_-DlSiPG8qEHQ/s400/St-olav-kiste.jpg

Hvis du vil lese mere om selve Slaget på Stiklestad bør du følge disse linkene:

https://snl.no/Slaget_på_Stiklestad

http://stiklestad.no/historie/slaget-1030/

KRISTNINGEN AV NORGE

Generelt

Kristendommen startet i Isrealområdet, nærmere bestemt Jerusalem. Det var her Jesus ble korsfestet og stod opp igjen fra de døde. De første kristne hadde sitt utspring i jødedommen. I Norge på denne tiden var det ingen jøder. Det var heller ingen kristne. Mange av nordmennene var vikinger og tilba hedensk tro. Nordmenn var vandt til polyistisk tro, dvs. at de trodde på flere guder og ikke monoteistik (en gud) slik som kristendommer praktiserer.

Dette er en viktig bakgrunn til å forstå hvorfor det tok tid å innføre kristendommen i Norge.

Kristendommen ble sett på som ukjent og vanskelig å forstå for vikingene fordi de hadde så mange andre tradisjoner og ritualer. Den norrøne religionen var preget av magi, flere guder med forskjellige evner og makt. Det fantes heller ingen systematisk lære.

Norrøn kosmologi - Læren om verden

http://www.detspringendepunkt.net/_/rsrc/1249844289941/Entre/nordiske-stemmer/Yggdrasil.png?height=420&width=399

I norrøn kosmologi trodde man at verden var delt inn i tre deler som lå lagvis utenfor hverandre. Innerst stod Åsgard, med verdestreet Yggdrasil. Deretter kom Midgard som var menneskenes verden. Utgard var den ytterste sirkelen, der skulle menneskene helst ikke være. Det var i Utgard jotene holdt til.

I norrøn kosmologi, som i kristendommen trodde man på et slags helvete -  Underverdenen, dødsriket Hel. Der bodde tusser, dverger og alver. Man trodde alver hadde magiske krefter, de var avdøde mennesker. Det er egentlig ikke noe straff og komme til dødsriket Hel, fordi vikingene oppfattet det som et naturlig sted å komme etter døden. 

Gårdsplassen, innmark, utmark

Gårdsplassen, innmark og utmark representerer på mange måter hvordan de i norrøn kosmologi så på verden. Gårdsplassen var kjent og trygg, innmark var litt mer fremmed enn gårsplassen og derfor også litt mer utrygg, mens utmark var helt fremmed.

Ragnarok - verdens undergang. 

Ragnarok var en forestilling om at verden en gang skulle gå under, alt i verden skulle bli ødelagt. Himmelen skulle falle og jorda forsvinne, men så skulle det komme en ny verden. Det var dette som de kristne kalte dommedag. 

De norrøne gudene
Man trodde at det fantes en bro mellom menneskens og gudenes verden. Regnbuen. Menneskene kunne ikke gå på denne broen, det var det kun gudene som kunne. 

Tre slekter av guder: vaner, æser og jotner

- Vanene: fruktbarhetsguder. Dette var den eldste slekten, de lever sammen med æsene i Åsgard. Eksempler på fruktbarhetsguder: Njord, Frøy, Frøya. 

- Æsene: Et ordnet fellesskap som guden Odin leder, de lever i Åsgard sammen med Vanene. Eksempler på guder: Frigg, Tor, Balder

- Jotner. Disse ble sett på som kloke guder. Jotnene var motstandere av  æsene. 

Det var ikke et svart-hvitt bilde på gudene. Noen guder var gode, mens andre var onde. Guden Odin var hovedguden. Odin ble sett på som en vismann og krigergud, han var sterk og svært vakker.

Overgangen fra det norrøne til kristendommen

Kristningen av Norge var en omfattende og langsom prosess som startet i år 800 e.kr.

Kristendommen kom til Norge på Vestlandet og Sørøst-Norge, men det var stor motstand for kristendommen nordover mot Trøndelag. 

De fleste nordmenn ville holde på sin hedenske tro og det tok derfor lang tid før kristendommen var den største religionen. Kristendommen ble ikke stor i Norge før slaget på Stiklestad i 1030 hvor Olav Haraldsson tapte slaget og ble en helgen. 

Men religionen kom faktisk over til Norge fra de nordvestlige delene av de britiske øyene hvor vikingene hadde vært på misjoner, utferder og handelsreiser. Vikingene var først ute etter å plyndre de kristnes gull, sølv og rikdommer, men vikingene kan ha blitt nysgjerrige i møte med en tro som fikk mennesker til å gå i døden uten å forsvare seg. Vikingene møtte også kristne på en fredelig måte hvor de lærte og hørte om troen, og hvordan den hadde oppstått. Noen av vikingene lot ser primsigne, som var at korset ble slått over de, som via kirken ble regnet som et første skritt mot dåp og full kristen tilslutning.

Det var tre konger som avgjorde fremstøtet for kristningen var Håkon den gode, Olav Tryggvasson og Olav Haraldsson (Olav den hellige). Alle tre hadde fått kristne impulser fra England, Irland eller øyene i Vesterhavet, og de hadde kravet om kongemakt med et program for religionsskiftet.

Når kristendommen kom mer og mer inn i Norge, ble lokalhøvdingenes makt svekket og kristendommen ga landet en sammenbindende ideologi som styrket kongens posisjon . Kongen ble sett på som en rettferdig konge av Guds nåde, innsatt ved Guds vilje.  Det ble bygget kirker over hele landet og prester med tolker ble hentet inn til Norge fra land som England. For Norge hadde ikke utdannede prester, men prestene og biskopene som kom inn til landet lærte bort all kunnskap de hadde, og prestene ble spredt utover i Norge.  I dag er det bare 28 av 1000 stavkirker som fortsatt står.

Kristendommen i  Norge brakte også skrivekunsten inn i landet, og det ble flere samfunnsendringer.  Det var flere regler og normer fra den hedenske tro som ble endret på, som at utsetting av barn med funksjonshemninger osv ble forbudt.

Alle mennesker og barn hadde samme verdi, og samliv og flerkoneri ble forbudt, og det ble satt inn helligdager og fastedager som skulle følges opp.

Kilde:
Helje K. Sødal, Hans Hodne, Vidar L. Haanes, Paul Leer-Salvesen, Ragnar Skottene. (2009). Tro og tradisjon. Kristiansand: Høyskoleforlaget AS. 

NY BLOGG :)

Heia
VELKOMMEN TIL VÅR BLOGG!