Generelt
Kristendommen startet i Isrealområdet, nærmere bestemt Jerusalem. Det var her Jesus ble korsfestet og stod opp igjen fra de døde. De første kristne hadde sitt utspring i jødedommen. I Norge på denne tiden var det ingen jøder. Det var heller ingen kristne. Mange av nordmennene var vikinger og tilba hedensk tro. Nordmenn var vandt til polyistisk tro, dvs. at de trodde på flere guder og ikke monoteistik (en gud) slik som kristendommer praktiserer.
Dette er en viktig bakgrunn til å forstå hvorfor det tok tid å innføre kristendommen i Norge.
Kristendommen ble sett på som ukjent og vanskelig å forstå for vikingene fordi de hadde så mange andre tradisjoner og ritualer. Den norrøne religionen var preget av magi, flere guder med forskjellige evner og makt. Det fantes heller ingen systematisk lære.
Norrøn kosmologi - Læren om verden
http://www.detspringendepunkt.net/_/rsrc/1249844289941/Entre/nordiske-stemmer/Yggdrasil.png?height=420&width=399
I norrøn kosmologi trodde man at verden var delt inn i tre deler som lå lagvis utenfor hverandre. Innerst stod Åsgard, med verdestreet Yggdrasil. Deretter kom Midgard som var menneskenes verden. Utgard var den ytterste sirkelen, der skulle menneskene helst ikke være. Det var i Utgard jotene holdt til.
I norrøn kosmologi, som i kristendommen trodde man på et slags helvete - Underverdenen, dødsriket Hel. Der bodde tusser, dverger og alver. Man trodde alver hadde magiske krefter, de var avdøde mennesker. Det er egentlig ikke noe straff og komme til dødsriket Hel, fordi vikingene oppfattet det som et naturlig sted å komme etter døden.
Gårdsplassen, innmark, utmark
Gårdsplassen, innmark og utmark representerer på mange måter hvordan de i norrøn kosmologi så på verden. Gårdsplassen var kjent og trygg, innmark var litt mer fremmed enn gårsplassen og derfor også litt mer utrygg, mens utmark var helt fremmed.
Ragnarok - verdens undergang.
Ragnarok var en forestilling om at verden en gang skulle gå under, alt i verden skulle bli ødelagt. Himmelen skulle falle og jorda forsvinne, men så skulle det komme en ny verden. Det var dette som de kristne kalte dommedag.
De norrøne gudene
Man trodde at det fantes en bro mellom menneskens og gudenes verden. Regnbuen. Menneskene kunne ikke gå på denne broen, det var det kun gudene som kunne.
Man trodde at det fantes en bro mellom menneskens og gudenes verden. Regnbuen. Menneskene kunne ikke gå på denne broen, det var det kun gudene som kunne.
Tre slekter av guder: vaner, æser og jotner
- Vanene: fruktbarhetsguder. Dette var den eldste slekten, de lever sammen med æsene i Åsgard. Eksempler på fruktbarhetsguder: Njord, Frøy, Frøya.
- Æsene: Et ordnet fellesskap som guden Odin leder, de lever i Åsgard sammen med Vanene. Eksempler på guder: Frigg, Tor, Balder
- Jotner. Disse ble sett på som kloke guder. Jotnene var motstandere av æsene.
Det var ikke et svart-hvitt bilde på gudene. Noen guder var gode, mens andre var onde. Guden Odin var hovedguden. Odin ble sett på som en vismann og krigergud, han var sterk og svært vakker.
Overgangen fra det norrøne til kristendommen
Kristningen av Norge var en omfattende og langsom prosess som startet i år 800 e.kr.
Kristendommen kom til Norge på Vestlandet og Sørøst-Norge, men det var stor motstand for kristendommen nordover mot Trøndelag.
De fleste nordmenn ville holde på sin hedenske tro og det tok derfor lang tid før kristendommen var den største religionen. Kristendommen ble ikke stor i Norge før slaget på Stiklestad i 1030 hvor Olav Haraldsson tapte slaget og ble en helgen.
Men religionen kom faktisk over til Norge fra de nordvestlige delene av de britiske øyene hvor vikingene hadde vært på misjoner, utferder og handelsreiser. Vikingene var først ute etter å plyndre de kristnes gull, sølv og rikdommer, men vikingene kan ha blitt nysgjerrige i møte med en tro som fikk mennesker til å gå i døden uten å forsvare seg. Vikingene møtte også kristne på en fredelig måte hvor de lærte og hørte om troen, og hvordan den hadde oppstått. Noen av vikingene lot ser primsigne, som var at korset ble slått over de, som via kirken ble regnet som et første skritt mot dåp og full kristen tilslutning.
De fleste nordmenn ville holde på sin hedenske tro og det tok derfor lang tid før kristendommen var den største religionen. Kristendommen ble ikke stor i Norge før slaget på Stiklestad i 1030 hvor Olav Haraldsson tapte slaget og ble en helgen.
Men religionen kom faktisk over til Norge fra de nordvestlige delene av de britiske øyene hvor vikingene hadde vært på misjoner, utferder og handelsreiser. Vikingene var først ute etter å plyndre de kristnes gull, sølv og rikdommer, men vikingene kan ha blitt nysgjerrige i møte med en tro som fikk mennesker til å gå i døden uten å forsvare seg. Vikingene møtte også kristne på en fredelig måte hvor de lærte og hørte om troen, og hvordan den hadde oppstått. Noen av vikingene lot ser primsigne, som var at korset ble slått over de, som via kirken ble regnet som et første skritt mot dåp og full kristen tilslutning.
Det var tre konger som avgjorde fremstøtet for kristningen var Håkon den gode, Olav Tryggvasson og Olav Haraldsson (Olav den hellige). Alle tre hadde fått kristne impulser fra England, Irland eller øyene i Vesterhavet, og de hadde kravet om kongemakt med et program for religionsskiftet.
Når kristendommen kom mer og mer inn i Norge, ble lokalhøvdingenes makt svekket og kristendommen ga landet en sammenbindende ideologi som styrket kongens posisjon . Kongen ble sett på som en rettferdig konge av Guds nåde, innsatt ved Guds vilje. Det ble bygget kirker over hele landet og prester med tolker ble hentet inn til Norge fra land som England. For Norge hadde ikke utdannede prester, men prestene og biskopene som kom inn til landet lærte bort all kunnskap de hadde, og prestene ble spredt utover i Norge. I dag er det bare 28 av 1000 stavkirker som fortsatt står.
Kristendommen i Norge brakte også skrivekunsten inn i landet, og det ble flere samfunnsendringer. Det var flere regler og normer fra den hedenske tro som ble endret på, som at utsetting av barn med funksjonshemninger osv ble forbudt.
Alle mennesker og barn hadde samme verdi, og samliv og flerkoneri ble forbudt.
Det ble og satt inn helligdager og fastedager som skulle følges opp.
Kilde:
Helje K. Sødal, Hans Hodne, Vidar L. Haanes, Paul Leer-Salvesen, Ragnar Skottene. (2009). Tro og tradisjon. Kristiansand: Høyskoleforlaget AS.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar